Hopsgruva

Ut på tur igjen. I dag ble det tur opp til Hopsgruva sammen med Kate. Vi hadde egentlig en plan om en tur inn i gruva, men det hadde rast eller føket så mye sne i grorpa foran slik at hele inngangen var tettet igjen. Egentlig ingen vintertur, men vi valgte finne ut hva vi kunne få til ved å ta den. Det ligger to gruver i dette området, men det er bare denne Nergruva vi tok turen til som kan besøkes. Vi parkerte i Kvalvåg, derfra er det rundt 5,5km opp til selve gruva. Fra Kvalvåg fulgte vi Malmveien opp til det store skiltet ved Tindvatn. Herfra går det egentlig sti videre bort til gruva, men på denne tiden av året ligger den gjemmt under snøen.

Tindvantnet og den granskogen som tar deg siste stykket til Ørnvassbu

Vi vil inn. Selvutløser - Kate-Marita Pettersen

Kate finner alltid noe å fotografere, og er kjempeflink!

Noen bilder i fra tur til gruva i 2010;
Det er første og eneste gangen jeg har vært her ved gruva, før vi tok turen nå. Men jeg fikk aldri tatt turen heeelt inn i gruva fordi det var innmari mye vann der den dagen.

Hit men ikke lenger (868 moh)

I går la jeg frem den fantastiske ideen min om å dra på en tur i dag også. Turfølget mitt var virkelig ikke lett å få på gli til det, men det ble faktisk tur i dag. Litt sliten etter gårdagen la vi i ferd opp mot Per Kalsatinden. Første stykket gikk fint, der var stien mulig å følge opp rundt tregrensa, selv om den var litt smågjemmt innimellom mot slutten. Videre møtte vi hard snø, etterhvert ble det for det meste skare og noe is innimellom. Tungt nok er det med at det er så bratt oppigjennom, men enda tyngre ble det de paritene vi måtte gå å sparke oss tak for hvert skritt. Vi gikk til vi fikk toppen til syne, og enda lenger før vi lot føret stanse oss. Det ble etterhvert bare is, og ingen av oss ønsket en aketur ned i Falkflågdalen. I tilegg trengte vi å spare litt på dagslyset, slik at vi kunne bruke det på nedturen også på gunn av et mer utfordrende føre enn det vi trasket i i går. Vi gikk opp på nærmeste høyde før vi ga oss, som ble målt til å være 868 moh.

Valnes, Bodøbyen i det fjerne og Landego bortgjemmt i skyene

Per Kalsatinden

Mot Beiardalen og Høgtind

Grått over Bodø

Legdknubben og Per Kalsatinden

Tatt av Espen

To på søndagstur

På tur ned.

Kvalhornet (962 moh)

Etter å ha vært behjelpelig med kjøring midt i natten, fikk jeg ikke lagt meg før i firetiden. Dagen startet i stallen i åttetiden, og litt senere ble det en tur opp til Kvalhornet til fots. Sammen med Espen og en kompis av han. Det første stykket var det innmari glatt. I fra første skilt var det såpass med snø at mine korte bein hadde snø til knærne. Vi tråkka i vei, og et godt stykke lenger opp var sneen litt hardere og laget oppå der igjen var ikke fullt så dypt. Det aller siste stykket var glatt av is, med berg og litt snøflekker innimellom. Og oppe var vi på 2,5 time. Fint vintervær, men det var for det meste skyete og ble aldri veldig lyst. Brodder ble med i sekken hele turen, men hodelyktene tok vi i bruk fra Nattmålstuva og ned det siste stykket til bilen. En time og et kvarter ned, så med pausen vår tok turen totalt 4 timer og et kvarter. 

En med tung last som skulle opp mot Nattmålstuva for å hoppe i paraglider

Toppen av Kvalhornet

Heggmovannet og noen av toppene som strekker seg langs det

Isete varde

Mørket er på vei - Fotografert av Espen

Smoothie skål på toppen

Nedsnødd bakside av varden

Kameraet ble visst litt dårlig i formen på tur ned. . .

Romjulstur til Tussvatnet

Knerten har vært ute på nisseoppdrag igjen. Denne gangen har han bidratt med å hjelpe nissene under den arrangerte romjulsturen til Tussvatnet med turistforeningen. Der var han sammen med to ungnisser og midt i en folkemengde på flere hundre barn og voksne. Nissene delte ut godteri, og Knerten fikk kos i fra både kjennte og ukjennte.
Jeg hadde knøvla med å falle skikkelig dagen før, så hadde lurt litt på hvorda det kom til å gå å ta han med seg innover. Men det gikk ganske fint, det eneste som ble litt vanskelig var å komme seg opp på han. Derfor hadde vi litt trøbbel de gangene jeg hoppa av han for å sparke møkka så best som mulig ut av løypene. Så vi hadde noen ganger der vi plutselig sto på tvers av veien å knota litt..
Litt mer fra turen kan sees på ANs nettavis, rapport på www.bot.no, eller i bildemappen til Barnas Turlag.

God morgen nissehest - er du klar for oppdrag?

Mange kjenner til "finn Willy" - Men hvor er Knerten?
Foto; Vibeke Uteng Johansen

Foto; Vibeke Uteng Johansen

Tilbake på Grønnåsen, Balut og litt sliten.

I tørre klær.

Nå har jeg vel fortjent noen av de godbitene der??

Hvis jeg smiler pent da?

En som står å hvila sæ.

En liten nissehjelper har måkket boksen til de andre på stallen ;)